_p.png)
Psykologisk trygghet er helt fundamentalt i et team som skal prestere. Vi kan slå fast at er det ikke en klar oppfattelse av at det er psykologisk trygghet i teamet, får man heller ikke max ut av prestasjonene. Betyr det at et team blir dysfunksjonelt om det ikke er psykologisk trygghet? En gruppe av individer som rapporterer til samme person er nødvendigvis ikke avhengig av hverandre for å nå sine individuelle mål. Da er de heller ikke avhengig av å ha en høy grad av psykologisk trygghet i gruppen for å få utført jobben. Men da kan vi heller ikke kalle dem et team!
Når en gruppe mennesker skal et sted sammen, og er avhengig av hverandre for å komme dit blir det viktig å være trygge på hverandre. En avdeling som har et felles mål er nødvendigvis avhengig av at ting fungerer i teamet. I dag forsøker man gjerne å sette sammen team der teammedlemmene utfyller hverandre, både på fag og som mennesketyper.
Psykologisk trygghet refererer til individets oppfatning av konsekvensene av å ta en mellommenneskelig risiko, eller en tro på at det i teamet er trygt å ta risikoen i forhold til å bli sett på som uvitende, inkompetent, negativ eller forstyrrende. I et team med høy grad av psykologisk trygghet, føler teammedlemmene seg trygge på å ta risiko rundt sine teammedlemmer. De føler seg sikre på at ingen i teamet vil ”henge dem ut” for å innrømme en feil, stille et spørsmål eller foreslå en ny ide. Å kunne si hva man føler eller tenker uten å være redd for at det blir brukt imot dem er viktig.
En nyttig øvelse når man skal bli kjent, by litt på seg selv og vise hvem man er, er å benytte preferanseverktøy som for eksempel Fargerike teamtyper eller noe lignende. Ved å svare ærlig på noen spørsmål om hvordan du ser deg selv, får du ut en rapport som gir en retning på egne preferanser. Her kan du dele innad i Teamet, både styrker og evt svakheter. Det fine med denne type rapporter er at du selv kan velge hva du vil dele. Når teamet deler med hverandre fra slike rapporter viser man sårbarhet. Å gi tillit til de andre i teamet er viktig. Når teamet skal prestere sammen er det avhengig av denne tilliten.
Åpenhet er mer enn å legge seg på blokka. Det å kunne si det man mener uten å være urolig for at andre skal bruke det tilbake på en negativ måte, bidrar til åpenhet. Det dreier seg også om å være ærlige med hverandre. Si ting som det er. Ikke la noe ligge under bordet fordi det er ubehagelig å ta det frem. Det er bedre å si det som det er enn å unnlate å fortelle, selv om det er ubehagelig. Et team med psykologisk trygghet håndterer uenighet uten at det blir sure miner av den grunn.
Det dreier seg om å respektere hverandre. I teamet er det medlemmer med forskjellig faglig bakgrunn, familiebakgrunn, livserfaring og mye mer. Det blir litt som en smeltedigel. Å respektere andres synspunkter, som gjerne er forskjellig fra ens egne kan være en utfordring. Respekt betyr ikke nødvendigvis at men skal være enige. Men at andre har en annen oppfatning er det greit å respektere. Det gir også de andre en trygghet når de opplever at man respekterer forskjellige synspunkter.
Å skape en kultur for psykologisk trygghet i teamet er ikke bare et lederansvar, selv om leder har det overordnede ansvaret. Et team har sin egen teamkultur. Kulturen er et resultat av de menneskene som er i teamet. En leder kan gjerne forsøke å si hvilken kultur som er ønskelig å ha i teamet, men det er hele teamet som er kulturen gjennom sin adferd.
Det er mye et team kan gjøre for å være en gruppe som er trygge på hverandre. Å lytte til hverandre uten å overkjøre eller ta over. Å være mentalt tilstede i møter og samtaler hjelper også. Når noen i teamet forteller noe som ikke skal fortelles videre, så skal det ikke fortelles videre. Det skal ikke mer til enn en bommert, så brytes tilliten ned. Det vil påvirke teamet, og da påvirker det resultatet.
Psykologisk trygghet er grunnmuren teamet skal stå på. En solid grunnmur står støtt når det blåser og kommer angrep utenfra.
Opplever du psykologisk trygghet i ditt team??
Comments